Av Audun Molde, musikkviter, merittert underviser og førstelektor i musikk ved Høyskolen Kristiania
Nylig kom IFPI sin årlige Global Music Report, som estimerer at musikkbransjens inntekter fra strømmetjenester i 2024 tilsvarte rundt 214 milliarder norske kroner. Veksten vi har sett det siste tiåret fortsetter, med strømmetjenester som den viktigste årsaken.
Samtidig har markedslederen Spotify oppdatert sin nettside «Loud and Clear» med data for 2024. Spotify lanserte «Loud and Clear» i 2021, og selv om konseptet selvfølgelig er en del av selskapets egenreklame som har til hensikt å stille Spotify i et best mulig lys, finnes her tall og fakta og forklaringer som gjør det til interessant lesning, åpent tilgjengelig for alle som vil ta seg tid til å sette seg litt inn i hvordan strømmeøkonomien fungerer. Selv har jeg hatt god nytte av «Loud and Clear» både i research, undervisning og formidling, og anbefaler gjerne folk jeg snakker med om dette å gå til «Loud and Clear»; der finner du tallene.
Nyanser er dårlige clickbaits, men vi prøver likevel:
«Spotify betaler artistene dårlig»
Delvis sant. Spotify betaler faktisk ingenting til artister. De betaler til distribusjonsselskapene, som etter fratrekk betaler videre til plateselskapene. Og hva som til slutt ender opp hos artistene, er en sak mellom dem selv og plateselskapene, nedfelt i en konfidensiell kontrakt.
Dersom artisten utgir musikk selv, vil vedkommende få langt større inntektsandel i egenskap av å være sitt eget «plateselskap». Innleide session-musikere tjener for øvrig ingenting på strømming, her er det artistene sitt ansvar å betale honorar for jobben disse gjør enten det er på konserter eller i studio.
«Spotify betaler låtskriverne dårlig»
Delvis sant. Låtskriving kan gi solide og langvarige inntekter for den som skaper sanger som folk tar til seg – i strømmealderen er inntektene uforutsigbare, men kan også være mye mer langvarige. Andelen av totalinntektene som går til låtskrivere og forlag har gjennom årene økt fra cirka 10 prosent til cirka 14-15 prosent.
Men Spotify betaler ingenting til låtskrivere heller. De betaler til vederlagsbyråene, eller til musikkforlagene, som etter fratrekk sender penger videre ut fra kontrakt. Et viktig poeng er at slik pop-delen av bransjen fungerer i dag, vil ofte et ganske stort antall personer på en låtcamp eller i et studio ha bidratt kollektivt til en sang, og derfor deler de på prosentene. Det kan bli fint lite igjen etter at mellomleddene har tatt sitt og resten av de 14 prosentene skal deles på fem-seks samarbeidspartnere. Kanskje det burde være noen flere prosenter til låtskriverne, men på bekostning av plattformen, artistene eller plateselskapene?
«Spotify betaler mindre per stream enn andre»
Delvis sant. Men mest usant: Selv etter 16 år med Spotify og mange grundige forklaringer, er det fremdeles mange som tror at Spotify betaler en fast pris per stream, som om en stream var et vinyl-album eller en annen vare.
Men vi kjøper ikke musikk når vi strømmer. Alle strømmetjenester bruker den samme grunnleggende forretningsmodellen, hvor utbetalingene er basert på hvor stor markedsandel artisten til enhver tid har, fordelt ut fra alt som har blitt lyttet til. Ingen strømmetjenester betaler «bedre» eller «dårligere» enn andre, og ingen betaler per stream. Men siden Spotify er størst blir det også langt flere streams å fordele inntektene på, og som en effekt kan det være vanskelig å oppnå en høy markedsandel. En norsk artist konkurrerer om oppmerksomheten både med hele verdensrepertoaret gjennom historien, og med over 100 000 sanger som publiseres hver eneste dag.
«Det er nesten ingen i Norge som tjener mye penger på Spotify»
Delvis sant. Mye av forklaringen ligger i hva flere bransjeanalytikere omtaler som «the saturation problem»: Fordi det i mange år har vært så lett å laste opp musikk at hvem som helst kan gjøre det (og gjør det), oversvømmes Spotify av lydfiler. Det profesjonelle innholdet; kunsten, drukner i glade amatører – og i tillegg kommer flommen av «fake artists», KI-produkter og bakgrunnslyd. Gull som druknes i gråstein er et problem for statistikken, men mest for publikum og de gode artistene som skal finne hverandre. Litt som at gjennomsnittsinntekten på låtskriving til 43 000 medlemmer i TONO er nokså lav, tjener heller ikke alle de 12 millioner som har publisert musikk på Spotify gjennomsnittlig mye penger, og kan heller ikke forvente å gjøre det. Det finnes faktisk millioner av lydspor som har 0 – null! – avspillinger.
Globalt tjente mer enn 71 000 artister mer enn 100 000 kroner fra Spotify i 2024, og i tillegg kommer da inntekter fra andre strømmetjenester. 357 000 sanger hadde mer enn én million avspillinger. Også i Norge tjener mange heldigvis bra på Spotify, uten at vi nødvendigvis hører så mye om det. Den norske musikkbransjens samlede inntekter fra innspilt musikk ligger stabilt på omkring 1,3 milliarder kroner, ifølge Kulturdirektoratets rapport «Musikk i tall». Og over 90 prosent av dette kommer fra strømming, hvor Spotify er hovedinntektskilden i Norge.
«Den nye 1000-terskelen gjør at små eller uetablerte artister taper penger»
Delvis sant. I 2024 sluttet Spotify å vekte alt likt, ved blant annet å innføre en nedre terskel på 1000 unike avspillinger i løpet av ett år før en sang gir inntekter. 1000 avspillinger tilsvarer ikke i nærheten av å selge ett vinylalbum, så her snakker vi om småpenger.
Dersom en sang ikke blir spilt 1000 ganger (globalt) i løpet av et år, tjener man neppe så store summer på konsertbilletter eller å selge t-skjorter, heller. Men som kjent begynner alle store penger med småpenger. Det er hardt å komme over terskelen fra hobby til næring, og å etablere seg som profesjonell. Slik har det alltid vært. Derfor savner jeg i årets «Loud and clear» en bedre beskrivelse av hvordan denne endringen påvirker utbetalingene.
«Spotify har monopolmakt over musikkmarkedet»
Delvis sant, virker i hvert fall slik sett fra Norge. Men i USA kniver Apple Music om markedsledelsen, globalt har YouTube Music passert 125 millioner betalende abonnenter, og Amazon Music er store. Nesten ingen i Norge bruker disse, og selv Tidal, som har sin opprinnelse i Norge, er ganske små. Det finnes flere spesialiserte strømmetjenester med høy lydkvalitet på jazz og klassisk. Mange norske musikere gjør det bra i asiatiske markeder, og i verdens femte største musikkmarked Kina er det Tencent og NetEase som gjelder.
Det er mye å diskutere og kritisere når det gjelder Spotify, men det gjelder også de andre strømmetjenestene og markedsmekanismene bak dem.
Kanskje det er litt lettvint å alltid skylde på Spotify? Kanskje vi i tillegg skulle være mer opptatt av hvorfor så få musikere og låtskrivere tjener særlig mye penger fra musikken sin på YouTube, TikTok, Facebook eller Instagram? Ifølge Polaris Digital Music Survey fra 2024, er dette nemlig de fire viktigste musikktjenestene i Norge – bak Spotify.
Kongens fortjenstmedalje til Bente Johnsrud i Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival
Festivaldirektør og kunstnerisk leder Bente Johnsrud ble tildelt utmerkelsen for sin innsats med festivalen gjennom 25 år.
Ballade jazz: Bang Bang
Kan vi oppleve tid gjennom rytme? Kritikar Torkjell Hovland reflekterar rundt nye album frå Karl Bjorå, Telehiv, Building Instrument og Hulbækmo/Kalman i Ballade jazz.
Astrid Kvalbein gjenvalgt som rektor ved Norges musikkhøgskole
Kvalbein blir rektor i fire nye år, med musiker og professor Morten Qvenild som prorektor.
Kunstneropphold på Folkemusikksenteret i Buskerud
Åpent for alle musikere å søke, til øving, låtskriving og fordypning i norsk folkemusikk.
Bevar Musikkbiblioteket ved NTNU!
Et så viktig universitet som NTNU må ha et rikholdig bibliotek for musikkprofesjonsutdanningen, og med kvalifiserte ansatte. Norsk musikkbibliotekforening støtter innspill om musikkbiblioteket ved NTNU, skriver Tone Nøtvik Jakobsen.
Ballade video: I stua, i limbo
Med Marie Sahba, Adam Douglas, Iris Caltwait, Intertwine, Barren Womb og ARV. Samt en fem låters mini-konsert med Sweetheart.
