– Vi pleide å tenke at kunst kun var laget av mennesker, og at kreativitet og intelligens bare kom fra kjøtt og blod. Men det endres nå. Jeg liker det ikke særlig godt selv, men jeg tror ikke at de beste poetene på planeten vil være mennesker særlig lenge.
Det sa den finske IT-eksperten Mikko Hyppönen da han holdt åpningstalen ved utsolgte Oslo Business Forum i høst. Foran de 3000 oppmøtte utdypet han spådommen, og mente at musikkproduksjon er den kunstformen som først vil totalendres av kunstig intelligens.
På Tysklands Topp 100-liste ligger en KI-skapt låt på 27. plass. – Når du går på en konsert, vil du gjerne se en levende rockestjerne med en gitar. Men jeg tror alle sangtekstene og melodiene om noen år vil være laget av KI, for de sangene kommer til å være bedre, sa den finske forfatteren og IT-eksperten Mikko Hyppönen under Oslo Business Forum. Hyppönen er mest kjent for sine foredrag om IT-sikkerhet, men i Oslo holdt han et foredrag om mer generell KI-utvikling – og da spesielt kunstig intelligens i musikkindustrien. (Foto: Gabrielle Graatrud)
Hyppönen viste til at tjenester som Suno og Udio allerede lager relativt god musikk basert på enkle promter eller instrukser, og han tror musikken tjenestene lager vil bli bedre i årene som kommer.
– Tidligere i år spådde jeg på X (tidligere Twitter, journ.anm.) at vi kom til å få en topp 40-hit i løpet av året som utelukkende var laget av en disse generatorene. Og akkurat i dag er det en slik sang på de tyske topplistene som har kommet inn på plass 27, fortalte han og viste fram bilder av Topp 100-lista i Tyskland.
Vil berøre oss mer
IT-eksperten mener topplistene verden over etter hvert vil fylles av KI-musikk. Han hevder at det om få år vil være udiskutabelt at denne musikken er best. Etter som kunstig intelligens får stadig mer kunnskap, vil verselinjene i sanger og dikt som er laget av KI rett og slett vil berøre oss mer, ifølge Hyppönen.
– Alle vil være enig i at denne poesien har mer mening, og at det berører oss på en dypere måte. Jeg tror det vil skje, og det skjer allerede med for eksempel musikk, argumenterte han fra scenen før han viste frem en sang han hadde fått en KI-generator til å lage spesielt for Oslo Business Forum – en svingende 60-tallslåt om dresskledde finansfolk i Oslo.
SE OG HØR den KI-genererte låten om dresskledde finansfolk i Oslo her!
Etter applausen å dømme, falt sangen i smak. Men både undertegnede, og, viste det seg, taleren selv, fikk likevel en vond smak i munnen.
– Jeg vil poengtere at jeg ikke liker utviklingen selv, og jeg prøver ikke overbevise folk om at det bør bli sånn. Men jeg tror det er åpenbart at dette er veien utviklingen vil gå, sa Hyppönen til undertegnede etter foredraget.
IT-eksperten tror imidlertid ikke at folk flest kommer til å bry seg om de lytter til en sanger av kjøtt og blod eller ikke.
– For kunstnere og deres arbeid, er utviklingen skikkelig kjedelig. Men for konsumenter av musikk og kunst har det ikke så mye å si. Folk lytter til radio, og hører fine sanger, men jeg tror ikke de vil bry seg om hvem som synger, mener han og fortsetter:
– Når du går på en konsert, vil du gjerne se en levende rockestjerne med en gitar. Men jeg tror alle sangtekstene og melodiene om noen år vil være laget av KI, for de sangene kommer til å være bedre.
Den finske IT-fyren som har blitt kjent over hele verden for sine foredrag om teknologiutvikling ser alvorlig ut.
– Folk flest vil ikke engang merke det, de vil iallfall ikke bry seg.
Mikko Hyppönen er en internasjonalt anerkjent IT-ekspert, forfatter og foredragsholder som har skrevet for blant annet New York Times og Wired, i tillegg til finske publikasjoner. Ballade møtte ham i Oslo. (Foto: Gabrielle Graatrud)
77 prosent enig
I hans eget hjemland Finland viser det seg at flertallet foreløpig ikke bryr seg særlig om det er et ekte menneske eller kunstig intelligens de lytter til, iallfall når det gjelder talende stemmer, skal man tro en undersøkelse gjort av Bauer Media Group.
Den tyske radiogiganten er større i Finland enn i Norge, og når hele 2,4 millioner eller 48 prosent av befolkningen daglig med sine 12 nasjonale og fire lokale radiostasjoner.
For ett år siden startet de en egen KI-radiokanal kalt Tekoaly. 24 timer i døgnet, sju dager i uka, kan lytterne tune seg inn på den KI-genererte småpraten til den kvinnelige og mannlige stemmen.
Innovasjonsdirektør i Bauer Media, Sini Kervinen, når Ballade besøker den finske redaksjonen sammen med et knippe andre norske journalister. (Foto: Gabrielle Graatrud)
Bauer Media i Finland lar også nyhetsopplesning foregå med KI-stemmer, og ifølge deres undersøkelse føler hele 77 prosent av respondentene at nyheter lest med syntetisk stemme tjener lytterne veldig godt eller ganske godt.
– Vi startet KI-kanalen fordi vi trengte et sted for test av innovasjon. Vi har ikke gjort noen markedsføring, men vi har lyttervekst hver måned, forteller innovasjonsdirektør i Bauer Media, Sini Kervinen, når Ballade besøker den finske redaksjonen sammen med et knippe andre norske journalister.
Det de to KI-stemmene sier, skrives av folk i redaksjonen. Og de to skuespillerne som stemmene er generert ut ifra, får noe kompensasjon for at deres stemmer spilles døgnet rundt på radiokanalen.
– Fordelen er at de jobber hele døgnet. De får noe lønn, men ikke noe mat, smiler Kervinen.
Sini Kervinen og Reidar Wasenius, daglig leder i Lexofon, forteller om forretningsmodellen som gjør at skuespillerne Niina Tapio og Tuukka Haapaniemi får noe betalt for at stemmene deres benyttes på KI-kanalen. (Foto: Gabrielle Graatrud)
Hun påstår at prosjektet ikke fører til nedbemanning eller mindre arbeid for de ansatte, og mener de har fått få kritiske røster til KI-stemmene.
– Vi forventet at folk skulle være mer kritiske til KI-kanalen, men vi har fått veldig få negative tilbakemeldinger. Det er mer positivt engasjement rundt dette.
Livsgrunnlaget truet
Reidar Wasenius, daglig leder i Lexofon, som har levert teknologien bak de KI-genererte radiostemmene, tror det vil komme flere slike radiokanaler i fremtiden.
Reidar Wasenius i firmaet Lexofon, som har levert teknologien bak de KI-genererte radiostemmene i KI-kanalen til Bauer Media. Wasenius er selv en av de mest profilerte stemmeskuespillerne i Finland. (Foto: Gabrielle Graatrud)
Selv er han en av de mest profilerte stemmeskuespillerne i Finland, og det er hans stemme du møter om du ringer alt fra det finske politiet til skattekontoret, eller om du tar tog i Finland.
Wasenius så imidlertid at arbeidsgrunnlaget ble truet av stadig bedre stemmegenerering ved hjelp av kunstig intelligens. Som utdannet innen IT før han ble skuespiller, fikk han ideen om å etablere et firma som tilbyr stemmeskuespillere et sted der de kan få noe kompensasjon for at deres stemme benyttes som utgangspunkt for kunstig intelligens.
– Jeg etablerte firmaet i redsel for å miste levebrødet, forteller han oppriktig.
Lexofon har derfor etablert et arkiv der skuespillere kan lese inn stemmen sin, og de mottar et lite honorar om den blir solgt videre. Skuespillerne kan også velge hvilke typer kunder og produkter deres stemme kan brukes til. Wasenius tror stemmene i deres arkiv etter hvert kan benyttes til veldig mye forskjellig.
– Akkurat nå kan du noen ganger høre at stemmene er laget av KI, men det vil du ikke kunne høre om 2-3 år. Stemmeskuespillere er lett erstattbare. Vi ville derfor skape et system der vi kan kompensere skuespilleren vi benytter stemmen til, forteller gründeren.
Reidar Wasenius mener at radiokanaler snart vil begynne å inkludere musikk som er fullstendig KI-generert som en naturlig del av tilbudet. (Foto: Gabrielle Graatrud)
Waseinus tror også, som finske Hyppönen, at musikken som spilles på KI-radiokanalen om få år vil bli laget av kunstig intelligens.
– Noe av musikken vil være fullstendig komponert, produsert og arrangert av KI i svært nær fremtid. Min personlige mening er at radiokanaler snart vil begynne med å inkludere musikk som er fullstendig KI-generert som en naturlig del av tilbudet. Men det blir nok ikke mer enn 5–10 prosent til å begynne med, spår han.
Han tror at selve innholdet på KI-radiokanalen snart også vil bli laget av kunstig intelligens.
– Om to år vil en KI-radiohost ha kunnskap nok til å bestemme hva den skal si. Men det må være en sjef som monitorerer. Faren er om vi lar KI bestemme for mye, mener han.
Hvem skal få royaltyen?
Hvem som bør sitte igjen med inntektene eller royalties til KI-musikken og KI-innholdet er imidlertid foreløpig uavklart. Noe Mikko Hyppönen også adresserte da han besøkte Oslo og snakket om musikkproduksjon i KI-systemer.
– Hvor skal royaltyen gå? Til han som skrev prompten til KI-en, de som laget KI-systemet eller til dem som skrev sangene som ble benyttet til å lære opp systemet? Det er mange ubesvarte spørsmål om etikken rundt KI, sa Hyppönen fra scenen, før han stilte et retorisk spørsmål:
– Generativ KI lærer av det den blir matet med. Det er litt det samme som å gå på biblioteket og lese en bok. Du må ikke betale fordi du ble klokere. Bør vi kanskje tenke på disse systemene på samme måte? Eller er det forskjellig?
– Hvor skal royaltyen gå? Til han som skrev prompten til KI-en, de som laget KI-systemet eller til dem som skrev sangene som ble benyttet til å lære opp systemet? spør Mikko Hyppönen retorisk. (Foto: Gabrielle Graatrud)
Styreleder i NOPA, Norsk forening for komponister og tekstforfattere, Ole Henrik Antonsen, jobber derfor for at rettighetshavere bak musikken som benyttes som KI-treningsdata, skal få kompensasjon. Han er ikke enig i logikken til Hyppönen.
– Det er et feil premiss i resonnementet om at boka du kan lese på biblioteket, er gratis. Biblioteket har kjøpt boka – deretter har staten betalt bibliotekvederlag, slik at den som har skrevet boka får kompensert for din gratis bruk, sier han.
Antonsen legger til at det også er noe helt annet et menneske lytter til andres musikk før de begynner å lage egen, enn at en maskin lærer av andres musikk.
– En menneskehjerne hopper hit og dit, og er kreativ. Det er ikke en maskin. Den benytter det den får av innputt og kalkulerer ut et resultat på bakgrunn av det.
NOPA mener det er udiskutabelt at rettighetshavere skal få betalt.
– Du har ingen KI-modell uten treningsdata. Så de som har skapt musikken som benyttes som treningsdata, må få vederlag for det, slår Antonsen fast.
Han legger til at mange jobber for å skape vederlagsløsninger for KI-treningsdata, men at det tar tid å endre internasjonale lovverk på feltet.
– Lovverket vi nå har er skrevet for den gamle tiden, og står seg ikke helt i dag. Men det kommer til å komme mange søksmål fremover. Og mange jobber for å finne måter for avregninger av dette i fremtiden.
Vil lytte til mennesker
Den tidligere låtskriveren og produsenten tror heller ikke på Hyppönens spådom om at den musikken som berører oss mest, om få år vil være laget av KI.
– Det er allerede mye musikk på «moods»-listene til Spotify som er KI-generert. Musikken kan være spilt inn av mennesker, men er komponert av maskiner. Så at det blir mer av slik musikk, er det ingen tvil om, sier han før han legger til at han ikke tror KI-generatorer vil kunne gjøre han like begeistra som han blir hver gang han hører en skikkelig god, ny hitlåt.
Ole Henrik Antonsen er styreleder i NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) og TONO, og tidligere låtskriver og produsent. Han er ikke enig i logikken til finske Hyppönen, og tror heller ikke på spådommen om at musikken som berører oss mest om få år vil være laget av KI. (Foto: Anne Valeur)
– Jeg har jobbet lenge i populærmusikkfeltet, og mange i bransjen har trodd at de har funnet oppskriften på en hit. Men de har jo ikke det. Det er enkelt å forklare en hit i retrospekt, men å predikere den neste, er noe helt annet. Selv om mye av hitmusikken til tider fremstår som ganske ensartet, er min opplevelse at det alltid er noe spesielt med de sangene som faktisk kommer igjennom. Det er nesten alltid et element som er litt annerledes, som gjør at sangen oppleves som «fresh» og skiller seg ut, sier han.
– Jeg tror KI vil slite med å skape slike opplevelser, fordi systemene bygger på det som er gjort fra før, og lager noe generisk. De vil ikke konkurrere mot det menneskeskapte og uforutsigbare som mennesker kan lage.
NOPA-styrelederen er overbevist om at den beste musikken vil bli laget av mennesker også i fremtiden.
– Det er akkurat to år siden ChatGPT ble tilgjengelig. Jeg er allerede veldig lei av KI-tekster som liksom skal berøre meg, for det gjør de veldig ofte ikke. Det treffer meg ikke i hjertet. Jeg tror det samme vil være tilfelle for KI-musikken. Lytterne er opptatt av avsenderen, sier han før han legger til:
– Det sagt, så tror jeg også at det kommer en del rene «KI-hits» fremover, mens dette er nytt og spennende for mange.
Antonsen tror ulike KI-systemer kan bli nyttige verktøy i musikkbransjen, og oppfordrer derfor musikere, komponister og låtskrivere til å teste bruken av kunstig intelligens.
– Spenningen ligger i kraften mellom menneske og maskin. Morgendagens musikere kommer til å beherske disse verktøyene, særlig innen produksjon. KI-programmer vil gi en lavere terskel for hva du trenger å kunne for å ta ut din visjon. Men visjonen og ideen vil ikke bli laget av KI.
Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
Kongens fortjenstmedalje til Bente Johnsrud i Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival
Festivaldirektør og kunstnerisk leder Bente Johnsrud ble tildelt utmerkelsen for sin innsats med festivalen gjennom 25 år.
Seks halvsannheter om Spotify
Det er mange som har meninger om musikkstrømmetjenester, og særlig om Spotify. Det skulle bare mangle. Det siste året har gründer Daniel Ek solgt aksjer og hentet ut noen milliarder, og i sosiale medier og diverse debattfora dominerer som vanlig kritikk og frustrasjon. Noe er bygd på kunnskap og analyse fra statistikk og data, annet på anekdotiske bevis og ad hoc-data fra egne erfaringer og nettverk, skriver musikkviter Audun Molde.
Ballade jazz: Bang Bang
Kan vi oppleve tid gjennom rytme? Kritikar Torkjell Hovland reflekterar rundt nye album frå Karl Bjorå, Telehiv, Building Instrument og Hulbækmo/Kalman i Ballade jazz.
Astrid Kvalbein gjenvalgt som rektor ved Norges musikkhøgskole
Kvalbein blir rektor i fire nye år, med musiker og professor Morten Qvenild som prorektor.
Kunstneropphold på Folkemusikksenteret i Buskerud
Åpent for alle musikere å søke, til øving, låtskriving og fordypning i norsk folkemusikk.
Bevar Musikkbiblioteket ved NTNU!
Et så viktig universitet som NTNU må ha et rikholdig bibliotek for musikkprofesjonsutdanningen, og med kvalifiserte ansatte. Norsk musikkbibliotekforening støtter innspill om musikkbiblioteket ved NTNU, skriver Tone Nøtvik Jakobsen.
