Netttjenester som Beatport, som dette er logoen til, viser en mulig vei for nisjemusikken, mener Klaus Ellerhusen Holm.

Nisjene på nettet

INNLEGG: De digitale tjenestene må legge bedre til rette for nisjemusikken, skriver Klaus Ellerhusen Holm.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Red. anm: Denne teksten følger opp debatten om musikkselskapene som velger å være tilbakeholdne overfor strømmetjenestene. Debatten startet med Olav Opsviks innlegg "ECM og strømmetenestene". Susanna K. Wallumrød har bidratt med et innlegg om hvorfor dagens forretningsmodell ikke fungerer for artister som henne.

Vi er i en brytningstid der gamle og velkjente ordninger er på vei ut, og stadig nye løsninger er på vei inn. Det er ikke alltid like lett å se hvilken vei som er den rette å gå. Det finnes få løsninger som fungerer godt nok for nisjeselskapene. Selv ikke ECM, et etablert selskap med en stor katalog, ønsker å være en del av strømmetjenestene, og på mange måter kan jeg forstå deres valg.

Det må finnes nye måter å gjøre avtalene for nisjeselskap og musikere mer attraktive, slik at denne musikken ikke forsvinner fra strømmetilbudet.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


”De som ikke tilgjengeliggjør musikken sin for strømmetjenestene, nedprioriterer det store flertallet av musikkbransjens kunder”, skriver salgssjef i EMI, Aslak Klever. Her er det viktig å skille mellom det store flertallet. og de som er interessert i nisjemusikk.

Klever viser også til statistikk: ”Platebransjen totalt har gått fra å ha 11% av salgsinntektene sine fra strømmetjenester i 2010, til 42% i 2012.” Det er mulig at EMI får 42% av inntektene sine fra strømming, men det er irrelevant i denne sammenhengen. Denne debatten har dreid seg om nisjemusikk, og den er milevis unna sånne andeler.


Handler om kvalitet
Hvis målet er å tjene penger på salg av musikk eller å få dekket inn utgifter til musikkproduksjon, virker det mer hensiktsmessig å satse på filer av høy kvalitet. Det kan hjelpe å få videreformidlet brukerne av strømmetjenestene over til nettbaserte nisjebutikker. En løsning kan være å legge ut ett eller to spor av et album til strømming. Da vil man fremdeles ha mulighet til å høre på, men det oppfordrer i større grad til å kjøpe musikken i høykvalitetsformat som for eksempel flac.

Jeg tror i likhet med Erik Hillestad at mennesker med hjerte for musikk har sans for verdien av den og vilje til å betale for den. Det handler jo om lydkvalitet også, mp3 låter dårlig og strømmingslyd låter enda verre.


Les også: Det finnes et stort hurra i musikken i dag


Nødvendig med spesialisering
Det finnes for få gode alternativer til butikker som iTunes og Amazon. (Jeg er kjenner godt til bandcamp, bare så det er sagt.) Det trengs løsninger der nisjemusikk ikke drukner i mengder av annen urelatert musikk, der man enkelt og oversiktlig kan navigere mellom ulike artister. Tord Gustavsen nevner Gube Music som et sjeldent unntak fra regelen når det gjelder musikkbutikker. Der får man kjøpt nisjemusikk i god kvalitet til omtrent samme pris som på iTunes.

Jeg tror det er nødvendig å dra spesialiseringen enda lenger. Nettsted som Metamkine og Beatport, for eksempel, har alltid konsentrert seg om kun én sjanger, og lykkes fullt ut med dette.


Må ha løsninger folk vil ha
Jeg ville nok vært litt mindre komfortabel på strømmetjenestenes vegne, om jeg var Aslak Klever. Selv om de når ut til mange og er et flott verktøy, så er de ikke uunnværlige. I praksis tror jeg dessverre at strømming ikke bidrar til å selge. Det er heller ikke umulig å se for seg en situasjon der flertallet av nisjeselskapene trekker seg ut fra Spotify og WiMP, noe som vil gjøre tjenestene mindre attraktive.

Jeg er i alle fall enig med Klever i én ting, man må kunne tilby løsninger som folk vil ha. Jeg tror vi kommer til å se mer og mer av 96khz/24 bit lydfiler, og at musikkinteresserte blir mer oppatt av lydkvalitet. Problemet med å tilby strømming i dette formatet er at det kostbart å drive, og stille store krav til båndbredden. Men kanskje om noen år?


Siste nytt fra Musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsmail


Kunstnerdrevne butikker
Forhåpentligvis dukker det opp flere kunstnerdrevne nettbutikker framover, initiativ som kunstnere (musikere, forfattere, filmskapere, etc.) står bak.

Tiden er inne for å få på plass løsninger som er skreddersydd for de som skaper innholdet, ikke for de som formidler det.

Klaus Ellerhusen Holm er musiker og komponist. Han driver nettlabelen subradar music, og er initiativtaker til det kommende nettstedet subradar.no.

Del artikkelen på:
                  |     Mer
Netttjenester som Beatport, som dette er logoen til, viser en mulig vei for nisjemusikken, mener Klaus Ellerhusen Holm.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!


Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

17 lokale kommentarer til denne artikkelen

 

 
 
LYDKVALITETEN ER ALLEREDE BRA NOK FOR ALLE.
Skrevet 14.05.2012 16:04 av Kjetil Matheussen

spotify strömmer 160 eller 320 kbits ogg. Jeg törr påstå at ingen kan höre forskjell på FLAC og 160/320 kbits ogg. Eneste unntaket kan muligens väre stereoposisjonering i enkelte spesielle tilfeller.

96Khz/24bit for sluttbrukeren er også bare tull:
http://www.google.se/search?client=opera&rls=en&q=24/96+can+you+hear+difference&sourceid=opera&ie=utf-8&oe=utf-8&channel=suggest

Svar på kommentar

 
 
SVAR TIL K. MATHEUSSEN
Skrevet 15.05.2012 20:40 av Kjetil Husebø

Kjør en A/B-test mellom mp3 og FLAC/CD, så hører du STOR forskjell. Hvis ikke, har du et stort problem med hørselen!

Svar på kommentar

 
 
SNAKKER IKKE OM MP3.
Skrevet 16.05.2012 16:39 av Kjetil Matheussen

Jeg snakket ikke om mp3-filer. Hvem streamer mp3-filer? Og hvilke typer mp3-filer snakker du i tilfelle om? Vis til en dobbel-blindet studie som viser at noen kan höre forskjell mellom 160/320 kbits ogg og CD, så har du et argument å komme med. Jeg har testet både meg selv og andre, og ingen kan höre forskjell.

Svar på kommentar

 
 
TESTING
Skrevet 18.05.2012 15:58 av Kjetil Husebø

Hei. Ser nå at du skrev 160/320 kbits ogg (ikke mp3) sammenlignet med FLAC. Leste kommentaren litt for raskt der ja. Jeg tenkte generelt på den dårlige lydkvaliteten på streaming versus CD. Dersom Spotify strømmer 160 eller 320 kbits ogg, vil jeg påstå at det i alle fall er hørbar forskjell mellom CD og 160/320 kbits ogg. Har selv tatt noen A/B-tester mellom Spotify og CD (samme låt) og det var skremmende stor forskjell. Jeg har ikke tatt noen A/B-tester mellom FLAC og 160/320 kbits ogg, men innbiller meg at FLAC låter bedre. Skal teste en dag. Kanskje du har rett :-)

Svar på kommentar

 
 
16 VERSUS 24BIT
Skrevet 02.07.2012 00:22 av bugge Wesseltoft

Jeg mener det helt klart er forskjell på 16bit44.1khz(cd kvalitet) og 24bit48-192khz(HdAudio). Det høres best i sammenligning mellom 16bit44 og 24bit48. Det lyder rett og slett mye mer åpent og behagelig. Avstanden mellom mp3 og til nød 320 er enda mer tydelig. Tester viser hordan konvertering til mp3 forvrenger lyden dramatisk. En annen ting er hvorfor vi har denne diskusjonen? Hvorfor skal ikke lyttere kunne den oppleve den høyeste lydkvaliteten tilgjengelig? Folk kjøper HD tv og siste nytt i speilrefleks, men lytter på musikk i elendiglydkvalitet. hvorfor?
All musikk idag blir spilt inn i minimum 24bit48khz lydkvalitet. Dette bør også lytterne få tilgang til. Jeg startet min butikk gubemusic.com for 5 år siden som ett alternativ til dårlig lyd. Fremdeles er vi den eneste nettbutikken i Norge som tilbyr 24bit lyd

Svar på kommentar

 
 
POTET VERSUS POTTIT?
Skrevet 09.07.2012 08:44 av Kim Skråmo

Det kommer an på innspillingen man bruker til sammenligning. Størsteparten popmusikk har et reelt dynamisk spenn på rundt 10-12bit. Resten er kompressor-grøt. Digitale støygulv ved 16bit (ned til om lag -96db på fullskala, men i praksis sterkere etter dithering) ligger også under elektrisk støy fra mange mikrofoner, transistorer/rør/pot'er i amp'er, miksere og effektrack. Å legge til 8 "tomme" bits øker ikke kvaliteten i de tilfellene. I mange innspillinger - selv velproduserte klassiske stykker - hører man også alt fra cymbal-sang til ventilasjonsanlegg, varmeovner, datamaskiner, strømforsyninger, susende gitarforsterkere og (pustende) mennesker før man hører elektronikk og eventuelt kvantestøy.

Topp alt dette med grums i forbrukerens avspillingsutstyr, rom og miljø, så har du grunnen til at 24bit er en nisje. Fordelen ved å sampl'e frekvenser (> 44khz / 2) som mennesker ikke er i stand til å høre, er også omdiskutert.

Jeg er likevel enig med deg i at originalformat burde tilbys i butikker. Med f.eks. FLAC tar PCM-lyd ved 24/48 omtrent like mye plass som 16/44, med mindre låta nærmer seg firkantbølge og dekker hele spekteret. Altså er det få grunner til å rote med samplingen som er gjort i studio og å legge på ekstra støy.

Med gode og meget dynamiske innspillinger hører man forskjell, selv om det krever sine omstendigheter. Å unngå at masteren blir en matematisk degradering av det studiomusikerne svetter og blør for å komme frem til, bør absolutt være et mål.

Men så var det jo et annet problem først: folket i gata hører ikke - og/eller bryr seg ikke om - forskjell på slafsete mp3-koding og linær lyd.

Svar på kommentar

 
 
24BIT VERSUS MP3
Skrevet 20.07.2012 09:28 av bugge Wesseltoft

Takk for kunnskap og bra kommentar Kim! Når det gjelder lytteverdien av å høre opptak i 24bit er jeg enig at dette først å fremst musikk med akkustiske elementer, og gjerne med stor dynamikk. Her er forskjellen prisverdig! På den annen side deltok jeg på ett seminar pm nedsampling til mp3 som var nokså skremmende, spesielt i forhold til pop og rock musikk som er maksimalt komprimert for "radio" vennlighet. Digital nedsamplet forvrenging er ikke spesielt pent å høre på. Mitt tankekors er: "folk i gata" kjøper nytt speilrefleks, flatskjerm og mobil en gang i året for å få høyest mulig kvaltiet, mens musikken de betaler for blir stadig dårligere lydkvalitet. hvorfor..?

Svar på kommentar

 
 
24 BIT ER UNÖDVENDIG
Skrevet 20.07.2012 14:50 av Kjetil Matheussen

24 bit gir bare mening ved produksjon av musikk, ikke ved lytting.

Forskjellen i styrken som den minste bitten i 16 bits lyd gir, er så liten, at vi ikke kan höre forskjell, selv med volum på full guffe. De 8 ekstra bittene som 24 bit lyd tilförer, er dermed verdilöse.

Svar på kommentar

 
 
16 VERSUS 24 BIT
Skrevet 23.07.2012 08:59 av bugge wesseltoft

Her er jeg altså helt uenig Kjetil!
jeg synes det er en helt annen opplevelse å høre musikk innspilt i 24bit og minimum 48 khz. Forskjellen oppleves som betydelig. Hvorfor ta til takke med dårlig lyd?

Svar på kommentar

 
 
HAR LYDKRIGEN DELER AV SKYLDA? (1/2)
Skrevet 23.07.2012 09:25 av Kim Skråmo

Selv takk, Bugge.

Du stiller et generelt spørsmål, og jeg hevder ikke å vite svaret. Men jeg tror deler av det er relatert til popmusikkens "loudness war", som gikk et par hakk for langt i forrige tiår mens mobiltelefonhøyttalere og - av alle ting - bærbare datamaskiner ble standard avspillingsutstyr. Mange unge mennesker hører ikke forskjell på sterkt trunkerte bølger (f.eks. vorbis q3 ved spotify free) og linær lyd, fordi de ikke føler på andre tekniske kvaliteter enn "masse". Alt handler om hvem som klarer å lire av seg den kraftigste og mest massive lydsekvensen nå. I produksjon fører den tankegangen ironisk nok til sluttprodukter som låter pinglete, fordi lytteren og/eller normaliseringsprogrammer (kjent som "replaygain", "sound check" o.l.) demper volumet tilsvarende. Å mikse hardt "for radio" er også idiotisk, av grunner man kan lese om f.eks. her: http://productionadvice.co.uk/loudness-means-nothing-on-the-radio/

Flate bølger (i ren form kjent som støy) kan låte "kult" og stort i et par minutter, men under oppriktig lytting blir ørene fort slitne. Coctailparty-effekten slår før eller senere inn MOT musikken, slik den brukes nå. Mennesket begrenser altså sin egen persepsjonsevne, for å holde ut det å lytte i det hele tatt.

(forts. følger)

Svar på kommentar

 
 
HAR LYDKRIGEN DELER AV SKYLDA? (2/2)
Skrevet 23.07.2012 09:27 av Kim Skråmo

(fortsettelse på forrige innlegg)

Med den voksende makro-ekshibisjonismen (også kjent som sosiale medier) i vesten, blir musikkens perifere sosialiseringsfunksjon mye viktigere enn å faktisk lytte på den. Hele det følelsesmessige grunnlaget for musikkens eksistens, blir altså ufrivillig tråkket på av teknikere daglig, fordi en gjeng A&R-gjøker med tåpelige engelske stillingstitler tror salgstallene til den siste Coldplay-plata kommer av hvilken kompressor de brukte i pre-mastering'en. Det smitter over på artister også, som tror metoden er riktig fordi "de store gjør det sånn". Inntil den tendensen snur, tror jeg det er mange som gir blanke i hva snobber som meg mener.

Heldigvis finnes det unntak, og mange uavhengige kretser modererer galskapen til kurver som faktisk kler musikken.

Det får bli ukas klageinnlegg :)

Svar på kommentar

 
 
LYDKVALITET
Skrevet 25.07.2012 22:02 av bugge wesseltoft

Veldig enig med deg Kim i ditt resonement.
For mange er nok musikk viktigst som ett sosialt relasjonsmedium.
det er helt ok!
det finnes allikevel mange nok som er virkelig opptatt av å høre på god musikk og disse forjener gode lytteropplevelser.
God lyd er en umulig krig å vinne kommersielt sett om majoriteten ikke er opptatt av kvalitet og selskaper/ leverandører(wimp, spotify, universal) vil gjøre d enklest og billigst mulig.

mitt forslag (også foreslått av andre på siden her) er å lage en lydtjeneste fokusert på god lytteropplevelse. dyrere, mindre utvalg men bedre lyd og metadata. en joint venture dedikerte artister/lyttere. vil nok folk være interessert? utøvere er det hvertfall!

Svar på kommentar

 
 
LYDKVALITET OG VIRKELIGHET
Skrevet 23.11.2012 16:09 av Kjetil Matheussen

Jeg kom på nytt over en undersøkelse fra 2009, og kom til å tenke på denne tråden.

Som kjent (blandt lydfolk) er det klin umulig for mennesker å høre på 16 bits / 44khz lyd, og høyere oppløsning/samplerate av den samme lyden. Eneste unntaket er når lyden er grotesk høy (flyplass), og hvor 16 bits ikke helt strekker til for å formidle de laveste lydene.

Jeg synes det er viktig å ta utgangspunkt i hvordan verden faktisk er, og synes det er ubehagelig når noen hardnakket kommer med feil påstander basert på synsing (eller kyniske kommersielle interesser). Store ressurser går med til slike ting. For eksempel betaler folk gjerne tusenvis av kroner for lydkabler, selv om det er umulig å høre bedre lyd enn det som går igjennom kobberkabler til 10 kroner meteren. Og avspillingsutstyr for 24 bit lyd er en annen måte å kaste penger ut av vinduet på.

Undersøkelsen jeg snakker om heter "Audibility of a CD-Standard A/DA/A Loop Inserted into High-Resolution Audio Playback" og ble publisert i JAES Volume 55 Issue 9 pp. 775-779; September 2007, som er publisert av AES (Audio Engineering Society). Den er tilgjengelig online her:
http://www.audiocircle.com/index.php?topic=70893.0

Kort oppsumert har 60 profesjonelle lydfolk og musikere hørt på topp opptak med topp utstyr i rundt to år for å se om de kunne høre forskjell på CD, SACD og DVD-A. Konklusjonen ble at det kunne de ikke:

"The subjects included professional recording engineers, students in a university recording program, and dedicated audiophiles. The test results show that the CD-quality A/D/A loop was undetectable at normal-to-loud listening levels, by any of the subjects, on any of the playback systems. The noise of the CD-quality loop was audible only at very elevated levels"

Svar på kommentar

 
 
24 BIT
Skrevet 27.11.2012 09:28 av Jonas Høgseth

Spennende diskusjon. Må få sagt at jeg synes ikke 16 bit vs. 24 bit vs. mp3 vs. bla bla bla er det største problemet i dagens fonogrammer. "Desibel-krigen" er den største verstingen etter min mening. Det er stadig mindre og mindre dynamikk i innspillinger (med unntak av en del klassisk/jazz).
Synes det er en meget stygg retning vi har staket ut de siste 15-20 åra. Måten populærmusikken (særs) har fått et snevrere og snevrere dynamikk gjennom krigen om å høres høyest/størst ut. Måten ting blir gjort på i dag i mastring så har det lite å si om du lytter på til 16 eller 24 bit. Det er ikke der det største problemet ligger.

Svar på kommentar

 
 
RE: 24 BIT
Skrevet 27.11.2012 14:52 av Kjetil Matheussen

Jonas: Det var jo også poenget mitt for så vidt. At man skal fokusere på ting som har effekt og ikke bruke ressurser på 24 bit lyd og andre placebo-effekter.

Forøvrig reagerer jeg på denne uttalelsen din: "Måten ting blir gjort på i dag i mastring så har det lite å si om du lytter på til 16 eller 24 bit."

Jeg har gitt en lenke til et google-søk hvor du kan lese selv om dette temaet, jeg har forklart logisk hvorfor 24 bit er unødvendig, og jeg har referert til en svært grundig forskningsundersøkelse. Det eneste Bugge Wesseltoft har kommet med er at han synes 24 bit lyd er "mye mer åpent og behagelig".

Hvorfor impliserer du at det skulle ha noe å si om man lytter til 16 eller 24 bit lyd hvis musikken er mer dynamisk mastret? Vet du noe jeg ikke vet? Finnes det seriøse undersøkelser som viser at man faktisk kan høre forskjell?

Svar på kommentar

 
 
24 BIT
Skrevet 03.12.2012 13:10 av Jonas Høgseth

Nei, jeg er fullstendig enig med deg. Jeg mente bare at meste av dagens musikk har et såpass snevert dynamisk spekter at verken 16 eller 24 bit vil ha noen subjektiv forskjell for lytter. Dårlig formulering av meg:)

Svar på kommentar

 
 
16/44,1 ER GODT NOK.
Skrevet 18.12.2012 14:38 av Mads Iversen

Eg har handla på Gubemusic ved fleire høve, kanskje mest grunna utvalet. Med eitt unntak har eg kun kjøpt 16/44,1-versjonar. Sjølv om eg tilfeldigvis har ein dedikert hovudtelefonforsterkar/DAC som kan takle inntil 24/192, så trur eg ikkje noko på det, og eg opplever heller ingen placeboeffekt, så då sparar eg heller dei pengane. Som eit døme kan eg nevne at Jarrett-albumet Sleeper kostar over dobbelt så mykje i 24-bits versjon. Om ein betalar så mykje ekstra, så skal det mykje til å innrømme for seg sjølv og andre at det ikkje let betre. Om det skal vera så stor prisskilnad, la det i alle høve finnast eit standardalternativ (16/44,1) for oss som meinar dét er godt nok.

Svar på kommentar

Siste fra forsiden

Marianne Sveen (Foto: Linn Carin Dirdal)

Skriver på fonetikk og overtoner

– Uten at man tenker over det bevisst, så tror jeg det er overtonene som inviterer til ulike melodier, sier Marianne Sveen. Ballade møtte artisten og komponisten til en prat om det å skrive musikk.Les mer om dette

F.v. Helene Myklemyr Bolstad (nestleiar), Per Øyvind Tveiten (leiar) og Mari Skeie Ljones (nestleiar) i FolkOrg
 (Foto: Knut Aastad Bråten)

Unyanserte påstander

INNLEGG: I programmet Vårt lille land på TV2 sist søndag fremstiller Gerhard Helskog folkemusikken som et pengesluk, og stiller spørsmål om tilskuddene bidrar til å stagnere utviklingen. Fremstillingen er både feil og unyansert, mener FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedansLes mer om dette

Caroline Ailin (Foto: Presse)

Kunsten å forstå en artist

Låtskriver Caroline Ailin gjør kommersiell karriere i London. Snart går turen også til USA. - Det handler om å finne balansen mellom det ingen andre har gjort og noe som appellerer, sier hun.Les mer om dette



Ballade · Kongens gate 24 , 0153 Oslo
  Redaktør Ida Habbestad · ida@ballade.no
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten