Likestilling på armlengdes avstand?
KOMMENTAR: Ane Brun åpner Øyafestivalen i august, uten at det rokker nevneverdig ved den samlede kjønnsfordelingen blant hovedartistene på Quart, Hove, Norwegian Wood og Øyafestivalen. Mens kulturminister Trond Giske er rystet over den skjeve kjønnsfordelingen i jazzfeltet og stiller krav om større kvinneandel med den offentlig støtten, lar han kjønnsfordelingen være et spørsmål om kunstnerisk frihet for pop- og rockefestivalene, skriver Ballades redaktør i denne kommentaren.
Siste kommentarer:
1 kommentar til denne artikkelen
PRØVESPILLING
Skrevet 28.05.2008 14:37 av PETTER PETTERSSO N
CJK har gode poenger når det gjelder musikk og kjønnskvotering. Mht kvotering i orkestre: Noen orkestre praktiserer prøvespilling som ledd i rekruttering av nye musikere. Hvis TJO gjorde det, og det gang på gang resulterte i skeiv kjønnsfordeling, ville det da få økonomiske konsekvenser? Skal objektive kriterier ved prøvespilling legges til side?
Tillat et tankesprang: Hvor blir det av de mannlige harpistene?
Når det er sagt - det er synd det er så skjeiv kjønnsfordeling i jazzen. I mange andre sammenhenger er kvinner en større ressurs enn menn både som pubikum og utøvere, og for jazzens del ville en utvikling i en slik retning bety en voldsom stimulans. Derfor er det viktig å jobbe for flere jenter i jazzen - men det tar nok dessverre noe tid før vi har tilstrekkelig mange kvinnelige musikere på høyde med det etterhvert ganske brede utvalget av mannlige jazzmusikere i internasjonal toppklasse nasjonen er velsignet med.
En slik utvikling kommer heller ikke av seg selv. Det forutsetter at det legges opp en gjennomgående strategi, og både organisasjoner, institusjoner og myndigheter må være innstilt på å bruke ressurser for å nå et slikt hårete mål.
Tillat et tankesprang: Hvor blir det av de mannlige harpistene?
Når det er sagt - det er synd det er så skjeiv kjønnsfordeling i jazzen. I mange andre sammenhenger er kvinner en større ressurs enn menn både som pubikum og utøvere, og for jazzens del ville en utvikling i en slik retning bety en voldsom stimulans. Derfor er det viktig å jobbe for flere jenter i jazzen - men det tar nok dessverre noe tid før vi har tilstrekkelig mange kvinnelige musikere på høyde med det etterhvert ganske brede utvalget av mannlige jazzmusikere i internasjonal toppklasse nasjonen er velsignet med.
En slik utvikling kommer heller ikke av seg selv. Det forutsetter at det legges opp en gjennomgående strategi, og både organisasjoner, institusjoner og myndigheter må være innstilt på å bruke ressurser for å nå et slikt hårete mål.
